interiør



















i love you





Carl Fredrik Lilliedahl Jenzer Bålsrød
- jeg elsker deg, kjæreste gutten min. Du er virkelig det beste i livet mitt. 

 

 

en liten oppdatering

Hei! Nå er det veldig lenge siden sist - og det beklager jeg. Livet har gått litt opp og ned det siste året. Jeg begynte 2017 med å gå inn i en veldig dyp og "seriøs" depresjon hvor jeg ikke klarte ha rene og klare tanker. Fra å være en glad og livlig gutt på 20 år ble jeg kort og enkelt til en gutt som gikk rundt med selvmordstanker og tanken på å skade meg selv 24/7. Noe av resultatet av denne dårlige perioden var at jeg stengte meg selv inne og ønsket ikke kontakt med omverdenen. Jeg holdt sammen med en (kanskje maks to) person(er) hvor det meste av tiden gikk til alkohol og fyll for å komme på andre tanker.

Det gikk egentlig ikke opp for meg hvor langt nede jeg var før jeg kom til et bristepunkt en natt hvor jeg braste ut døren på et vorspiel fordi det eneste jeg klarte å tenke var at jeg ikke fortjente eller klarte å leve. Jeg ble sittende på fortauet med tårer som rant og klarte ikke bevege meg. Det eneste jeg klarte å få ut av meg var "Jeg skal dø, og det i dag." Det var flere som hadde prøvd å fått kontakt med meg den gangen der, men ingen fikk det til. Helt til politiet ble kontaktet og det "flippa" for meg. Politiet fulgte meg hjem hvor de etterlot meg redd. Det som sjokkerte meg var at politiet bare dro fra meg - til tross for at jeg spurte om de vær så snill kunne hjelpe meg å få kontakt med moren min eller noen andre nære. Jeg sa jo direkte ut til politiet at jeg ville dø og var til fare for meg selv - likevel bare forlot de meg. Heldigvis gikk det bra! 

Jeg var hos legen min og fikk utskrevet antidepressiva som skulle gjøre alt bedre, men det gjorde det ikke. Det ble et følelseskaos som faen i hodet. Jeg slutta på tablettene og av en eller annen grunn så begynte følelsene og selvmordstankene å gå over av seg selv. Jeg har det veldig fint den dag i dag, og jeg lever livet som om det aldri skulle ta slutt. Noen dager er jeg mer sliten enn andre, men det er på langt nær sånn som det var for fem mnd siden hvor jeg såvidt klarte få meg ut for å lufte bikkja.

 

... jeg kommer med mer oppdateringer etterhvert. De som har lest bloggen min før og som kjenner meg vet at dette er en side jeg bruker for å få følelsene mine ut, så takk til deg som gidder lese det her og bry deg

På ønskelisten #1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 









Når tilliten svekkes

Har alt for mange ganger valgt å stole på mennesker jeg i første omgang aldri burde stolet på. Hvorfor jeg stadig må være så dum og velge feil omgangskrets vet jeg ikke. Jeg vet bare at min tillit til alle er veldig svekket. Svekket fordi at alt jeg har sagt til mine venner - i hvert fall mye av det - har gått videre til alle andre rundt meg. Jeg sitter her med tusen tanker og depresjonen står på som verst for øyeblikket. Jeg føler jeg har ingen å snakke med. Ingen som forstår - bare som vil lytte - og det har jeg jo ikke så god erfaring med. Jeg fant en person jeg følte jeg kunne stole hundre prosent på - så viste det seg tvert om å bli til en person jeg dagligdags ikke snakker med. Jeg er så skuffet. Sviket har aldri føltes så tungt før. Lyset i enden har aldri virket så uendelig langt. Den eneste utveien min sånn jeg ser det nå - er å forsvinne. Det er jo ikke en tanke som jeg blir stolt av å tenke på, men jeg føler det er eneste måte jeg kan komme meg videre fra dette på. 

Det er en ting jeg vet helt sikkert. Det er få jeg noen sinne kommer til å stole på igjen etter dette. Det kommer i tilfelle til å ta lang tid å bygge opp et sånt forhold mellom meg og en annen!

 

... så får vi bare håpe at jeg overlever denne depresjonen - også.....

»

 Patrick Fagervoll. 21 år.  Jobber for IKEA. . Bor i Ålesund,  i min egen leilighet. Eier en  pomeranian.
Tanker, følelser og livet generelt.

hits